Saken er at jeg ikke liker å være full. Jeg liker ikke å føle at jeg mister kontrollen over meg selv, og dersom jeg ønsker å sjekke opp noen så trenger jeg ikke være full (har type så det skjer jo uansett ikke). Dessuten er det så utrolig digg å våkne opp i relativt god form imorgen tidlig og kunne ta seg en tur på treningen, istedet for å ligge med hodepine på sofaen hele dagen og bare spise drittmat!

Samtidig er det moro å ta seg et glass med folka og ha det moro, det meste blir moro med et par glass innabords:P Men føler ikke at jeg trenger det heller for å ha det moro,bare så det er klart:)

Hmmm, men egentlig så er nok hovedgrunnen til dette spørsmålet at jeg ikke vet hva jeg skal ha på meg:P Hvis jeg er edru kan jeg nemlig ha på meg de nye skyhøye prinsesse skoene mine, som jeg garantert ikke klarer å gå på hvis jeg er full! Så jeg holder meg nok edru ikveld;)

Hehe, vi jenter har da rare argumenter for ting:P

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mitt første forhold var med en som flyttet til stedet der jeg bodde da jeg var 15 år. Han var da snart 17 og ble raskt en av de kuleste gutta i gata. Men før han rakk å bli det, ble han sammen med meg. Jeg har alltid ansett meg selv som svært nysgjerrig og selvsagt ville jeg prøve ut de tingene som kjærester (vet jo nå at ikke bare kjærester gjør det;P) gjør sammen, selv om jeg bare var 15 år. Første gangen for meg var helt ok, ikke noe voldsomme smerter eller noe slikt, bare helt ok. Men etter noen måneder begynte han å henge med de "kule" gutta på skolen, han begynte å røyke enda mer og egentlig så jeg han mindre og mindre. Fikk litt følelsen av at jeg ikke var en kul nok kjæreste, men jeg var 15 år og tenkte ikke på å gjøre det slutt eller snakke med han. Så kom dagen da jeg ble dumpet. Jeg satt barnevakt og fyren ringte og fortalte meg at han ville gjøre det slutt, fordi han hadde møtt en annen. Samtidig var han så snill å slenge på at ho var mye bedre i senga enn meg.

Det var da mitt første brudd, og jeg var selvsagt lei meg i noen dager, men det gikk da over etter litt. Særlig da han sluttet å gå på samme skole som meg.

Mitt andre forhold var med en jeg traff på nettet. Jeg likte han veldig godt personlighets messig, men utseende messig er en annen sak! Men jeg sa til meg selv at utseende betyr ingenting og vi ble da sammen. Hvor dumm går det ann å bli?! Selvsagt betyr utseende noe! Vi var sammen i ca tre måneder og jeg fant fort ut at fyren i tillegg var dum som et brød (ja, jeg finner dette veldig plagsomt). Jeg trodde vi hadde det bra, men jeg lekte med tanken på å slå opp, men han kom meg i forkjøpet. Denne gangen over melding! Der sto det at han ville ikke være sammen med meg lenger fordi han følte at vi hadde vokst ifra hverandre.

Dette bruddet var greit nok, så fort jeg kom meg over sjokket over å bli dumpet på melding! Hvor flaut!

Min neste kjæreste traff jeg da jeg dagen jeg fylte 16 år (fyller på Valentines day) og derfor trodde jeg at dette var ment to be. Eneste problemet var at han var 21 år… Noe som ikke falt i god jord hos mor og far. Ikke hos stefar eller stemor heller for den saks skyld. Men jeg var atter en gang forelsket. Denne fyren var uten jobb, han påsto han holdt på med skole, noe jeg idag betviler og hadde en hel merkelige vaner og lyster (også på det seksuelle området) som jeg idag grøsser og skammer meg over! Dette forholdet første også til at jeg lå i konstant konflikt med mor og stefar. Pappa godtok det heldigvis til slutt, han sa i det minste ikke noe om det. Dette forholdet varte i ca 6 mnd før jeg (igjen!) ble dumpet over melding på telefonen. Han følte vi hadde vokst ifra hverandre. Merkelig at det kom like før han skulle på guttetur til syden.

Ble litt mer deppa nå. Innbilte meg det at vi skulle ha vært sammen resten av livet, men var nok mest det å bli dumpet per tlf igjen eller det å bli dumpet generelt. Hva gjorde jeg galt? Jeg var da bare snill og grei hele tiden! Etter dette bruddet hadde jeg det bare gøy, ikke noe faste forhold eller noe. Hadde fått smaken på visse deler ved kjærestelivet, men ønsket ingen forpliktelser.

Så traff jeg min neste kjæreste. Dette var en litt annen type en tidligere. En veldig smart fyr, som studerete data og programering. Litt nerd kanskje, men søt og snill og det gikk faktisk ann å diskutere ting med han. Han var relativt uerfaren med damer og kjærester, men han kom seg da etterhvert. Problemet her ble at han var svært kontrollerende. Jeg endte opp med å miste kontakten med mange av mine venner pga han, for han ville aldri at jeg skulle finne på noe med dem. Argumentet hans var at jeg hadde jo han! Blind av forelskelse igjen gikk jeg med på dette og det ble bare verre. Vi kunne aldri være sammen med mine venner, bare hans og vi måtte se hverandre hver eneste dag! Hvis ikke ble han sint. Det eneste jeg gjorde til sist var å gå på skole, jobbe og være sammen med han. Verken foreldrene mine eller vennene mine så meg lenger, men hvis noen prøvde å si noe ble jeg fly forbanna. Jeg våknet opp da det nærmet seg russetiden og han påsto at jeg ikke trengte å være russ fordi jeg hadde han. Man er russ en gang i året liksom og nå begynte hans behov for kontroll å gå opp for meg også. Så ble jeg invitert med på et russearrangement på toten og jeg sa ja. Like før jeg skulle dra, fikk jeg et ultimatum: Hvis du setter deg på det toget er det slutt. Jeg ringte han fra toget og sa hadet!

Dette bruddet gikk for min del greit men han taklet det dårlig og ringte meg hver dag i en mnd før han gav seg. Etter dette hadde jeg det bare moro, prøvde ut litt forskjellig og gjorde akkurat hva jeg ville! Da jeg møtte min nåværende kjæreste, holdt vi på en lang stund, for ingen av oss ville ha et forhold, men skjebnen ville det anderledes.

Min nåværende kjæreste er fantastisk (ikke bare noe jeg sier, foreldre og venner sier for første gang det samme). Han jobber som avdelingsleder og er verdens snilleste fyr, Vi har det gøy sammen, ingen av oss er langsure, vi tror på det å snakke sammen og vi deler de samme verdiene i livet. Han er veldig enkel ( i ordets positive betydning) og jeg trenger ikke tvile på det han sier til meg. Ting går så bra nå i forhold til tidligere forhold at jeg nesten blir redd for at det er for godt til å være sant.

Men av og til savner jeg singellivet! Det å bare kunne være fri, bo for seg selv, gjøre som man vil uten å ta særlig hensyn til andre. En one night stand den ene kvelden, for så å tilbringe den neste kvelden foran tv med masse godis. Overgangen til det å være opptatt, å måtte fortelle ting til den andre parten, ikke kunne flørte lenger, den ble faktisk veldig vanskelig for meg, noe som er veldig rart. Dette var aldri et problem tidligere, men denne gangen ble det det. ENda jeg fant en fantastisk fyr. Ja, jeg savner det å kunne gjøre som jeg vil når jeg vil, flørte som bare det på byen osv osv. Men samtidig ser jeg også hvor godt dette forholdet har gjort meg.

Jeg er mye mer stabil nå enn tidligere, jeg juger mindre (var fæl her før), jeg er blitt mer ansvarsfull, gått ned i vekt, fått mer selvdisiplin og ikke minst, jeg føler meg trygg…

Så når alt kommer til alt, er nok forhold det beste for meg, selv om singellivets goder fremdeles lyser i det fjerne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dersom dama derimot heller virker keen på litt mer action, så få henne med deg på nachspiel. Noen jenter kan være skeptiske til å bli med en fyr hjem alene, så kan være lurt å alliere seg med noen kompiser og få med dere helle venninnegjengen i tillegg. Når dere da kommer hjem til deg, burde du ha det relativt ryddig og greit å ha litt forfriskninger i kjøleskapet, ikke nødvendigvis alkohol! De fleste gutter presterer faktisk bedre når de ikke er sørpefulle, så hold deg på et greit promillenivå. Når dere først er hjemme vet nok begge hva som skal skje, men er ikke sikkert det er så lurt å gå rett på sak helt enda. Hvis du har oppført deg som en gentleman på byen og plutselig slår over til den dirty talken kan noen begynne og lure, men det funker som faen på andre. Se det ann! (derfor det er lurt å ikke drikke for mye). Med noen damer kan man begynne å råkline med en gang man er innenfor døra, med andre burde man sette seg ned og snakke litt og flørte mer og begynne forsiktig.

Dersom dama ber med seg deg hjem til seg, er det nok litt lettere, da er hun nesten 98% av gangene klar for moro! Men følg hennes tempo er mitt tips. Hun er neppe av den sjenerte typen hvis ho inviterer deg med hjem og du kan nok forvente å ha scoret;) Trikset er å følge taktikken du har fulgt hele kvelden helt ut. Har du vært en sjarmerende drittsekk fortsett med det, det er en grunn til at hun ble med deg hjem eller inviterte deg med hjem. (Ho kan selvsagt være sveisefull også men la oss ikke satse på det).

Dagen derpå. Vær hyggelig hvis du blir over til neste morgen, men ikke gi henne falske forhåpninger. Vil du ikke treffe henne igjen, så si det på en ordentlig måte at takk men neitakk. De fleste jenter takler faktisk det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor har dette egentlig så mye å si? Hvis jeg møter en fyr og blir sammen med han, vil det for min del ikke ha noe å si om han har hatt 10 eller 100 før meg, så lenge han kun har meg nå som vi er sammen! Skal heller ikke klage på erfaring, tror ikke jeg kunne tenkt meg en jomfru liksom… Greit nok å ha en å lære opp, men er nok for utålmodig til det.

En annen ting som irriterer vettet av meg er at jenter med 50 sexpartnere er horer eller billige, mens gutter med 50 sexpartnere er tøffe! Hvor i helvete ligger logiken i det egentlig? Kan det være fordi jenter blir tatt mens guttene tar? Dårlig begrunnelse… Men jenter er de aller verste til å sette slike stempler men det virker som det guttene følger opp. Har aldri hatt noe slikt negativt rykte på meg heldigvis, kun positive;)

Dersom antall partnere begynner å nærme seg 3 sifret burde man, uansett kjønn, begynne å tenke etter hva man driver med og om man bruker sex som erstatning for noe annet. Slik jeg ser det, er sex en veldig fin ting, som kan nytes bare for nytelsen og lystens skyld eller for å vise følelser for den man er glad i. Når man ser ned på jenter som har hatt mange partnere, kan man spørre seg hva som egentlig er grunnen? Selv sikter jeg mot misunnelse og frykt for å føle seg uttilstrekkelig. Noen mener at de som har sex med mange personer, ikke lenger klarer å se noe spesielt i det å ha sex, men det mener jeg er helt feil. Det er fult mulig å skille mellom sex for nytelsens skyld og sex for kjærlighetens skyld. Desverre finnes det mange moralister som mener de er mye bedre enn de fleste andre og det ødelegger for mange jenter i dagens samfunn.

Men til dere jenter som blir betegnet som billige eller horer av mennesker rundt dere. Stå på og gjør det dere vil, så lenge dere kan stå for det i ettertid med hodet hevet. Så lenge man har det godt med seg selv, burde ikke det andre mener ha noe å si.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Selv er jeg sammen med en fantastisk mann som ikke er skoletypen, noe som for meg er helt i orden. Til tross for at han ikke har noen videre utdannelse, jobber han som avdelingsleder og trives med det og for tiden er det han som jobber og forsørger både meg og seg selv, da jeg enda går på skole. Selv har jeg siktet meg inn på en mastergrad i historie og har enda en del år igjen før den er i boks. I mellomtiden må vi leve av studielånet mitt og hans lønn. Det sier seg selv hvem som betaler mest! Men saken blir en helt annen når jeg er ferdig på skolen og får meg en jobb. Da vil (mest sannsynlig) jeg tjene mer enn han. Vil dette da plage min kjære?

Jeg kan ikke se hvorfor dette skal være et problem, men har hørt mange skrekkhistorier. En venninne av meg ble brutalt dumpet av sin kjæreste og forlovede gjennom 6 år da hun ble ferdig med utdannelse og gikk ut i en jobb der hun tjente 150 000 mer enn han i året. Han orker ikke å bli forsørget av en dame, for det var hans jobb mente han! For han var det da så ille at han gjorde det slutt. Var nok andre grunner også, men alikevel! Er den holdningen at det er mannen som skal forsørge kvinnen så sterk at den kan ødelegge forhold? Jeg kan ikke se hvorfor det skal ha noe å si. Etterhvert som man flytter sammen og deler mer og mer av livet sammen, så vil jo også økonimien flyte over i hverandre og det blir våre penger, ikke dine og mine lenger. Hvem som tjener mest da burde vel ikke ha noe å si? Eller har menn et stort behov for å være macho?

Da jeg spurte typen fikk jeg heldigvis det svaret at det brydde han seg ikke noe om, for da fikk jo vi mer penger! Så jeg har heldigvis funnet meg en mann som virkelig har forstått det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har en eldre bror. Eksen hans er en veldig pen dame, men gud så dum! Blåser man inn i det ene øret, kommer det ut av det andre uten å møte motstand. Tror nok hun vet at hun er fin, for noe annet finnes ikke der. Hun er overlegen og ser ned på alle andre som veier over 50 kg og det er fullstendig umulig å føre en seriøs samtale med henne, med mindre det er om sko eller klær. Som sagt, typisk eksempel på dum blondine. Men hvor er hun idag? Jo, forlovet med en norsk fotballstjerne, en mann med nok av penger. Hva han ser i henne bortsett fra pent utseende og bra kropp skjønner ikke jeg, men smaken er delt heldigvis. Er det da tilfeldig at de fleste stjerner velger seg slike dumme blondiner?

Men hvorfor får blondinene gjennomgå? Er da like mange brunetter som er stokk dumme? Jeg tror det kan ha noe med å gjøre at mange slike dumme damer velger å bleke håret sitt og min teori er at den sterke blekingen siver inn i hjernen deres og gjør dem enda dummere. (Ikke forsket på akkurat). Jeg tror som sagt at en dum blondine ikke lenger er en blondine, men heller en slags tilstand (som fjortiser) med et sett karakteristiske trekk. Som mangel på vanlig sosial intelligens, bertestil, veldig opptatt av riktige klær og mote osv, men ikke kun blondiner.

Jeg er selv brunette, men jeg synes det er litt synd slik noen blondiner får gjennomgå. Virker som folk forventer mindre av deg så fort du er blond, mens du blir ansett som mer seriøst dersom du er mørkhåret. Samtidig fantaserer de fleste gutter om yppige blondiner som Jenna Jamson, Pamela Andersen og den typiske blondinen man finner på ethvert utested. Selv synes jeg brunetter virker mer mystiske enn blondiner, det er liksom så mange blondiner ute og går og mange ser nesten helt like ut for min del. Det må vel være en grunn til at flesteparten av for eksempel glamour modeller faktisk er blonde?

Men betegnelsen dum blondine er ikke lenger dekkende mener jeg og det er kanskje snart på tide og la blondinene få fred og heller finne en ny definisjon på damer som ikke har stort mer å komme med enn et foredrag om hvilke sko som er kulest akkurat nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et av de viktigste tipsene for å dra damer på byen, enten man er ute etter kun et one night stand eller noe mer seriøst, er å ikke drikke seg dritta, sørpe full! Er svært få jenter som tenner på å bli sjekket opp av en snøvlende tulling hvis beste sjekkereplikk er ”Vil du se pikken min?” eller noe i den duren. Greit å ha et par drinker innabords men ikke for mye. Kan selvsagt dra noen damer på det også, men ikke så altfor mange tror da jeg!

En annen ting, ta litt vare på utseendet ditt! Selvsagt skal man ha sin egen stil, men å stille opp på byen og sjekke damer i sliten joggebukse og utvasket t skjorte funker nok svært sjeldent! Gutter setter jo også pris på at jenter pynter seg litt, er det samme for oss jenter. Skader heller ikke å skille seg litt ut i mengden, men har man en svært spesiell stil må man faktisk være forberedt på at jenter kan avvise deg pga det, selv om du er verdens hyggeligste kar! For mange damer betyr faktisk utseendet en god del, bare tenk deg selv! Du går ikke bort å sjekker opp en jente du synes er stygg, så hvorfor skal jenter ville ha sex med en de ikke finner attraktiv? Hvis det er slik at en jente avviser det, ta det da som en mann! Ikke kall henne hore eller noe annet dritt og tramp ut av lokale eller lag noe scene på noen som helst måte. Sjansen er nemlig stor for at andre jenter legger merke til dette og holder seg langt unna resten av kvelden. Er du hyggelig derimot, skårer du garantert flere poeng som kan utnyttes senere på kvelden.

Dårlige sjekkereplikker som ”Du ser støvete ut, skal jeg feie over deg?” skal du holde deg langt unna! Med mindre du har en jævlig bra og ny måte å si det på, noe jeg også tviler sterkt på! Finn heller på noe å spørre henne om og start en samtale derifra. Snakk om henne, jenter liker faktisk å fortelle litt om seg selv, spør gjerne om hennes mening om noe, det slår ofte godt ann. Legg gjerne ann en litt flørtende tone, men ikke overdriv. Ofte kan det funke å slå inn samtalen på sex, men dette må ses veldig godt ann! Noen jenter bare gir opp og går da. Ikke skryt for mye av deg selv, og i hvert fall ikke hvis det ikke er sant! Selvsagt skal du kunne fortelle om deg selv osv, men ikke si noe du ikke kan stå for senere (som å lyve på deg 20 cm når du egentlig har 14, da er det faktisk bedre å holde kjeft!) Tro det eller ei, men jenter vil gjerne føle seg litt spesielle, selv om kun er ute etter et one night stand! Tro det eller ei! En fyr som kan få en jente til å føle seg spesiell selv om han har flørtet med X antall andre jenter iløpet av kvelden, kan nok forvente seg sengekos! Jenter vil bli tatt med litt stil! Husk det;)

Det kan også være viktig å være klar på hva du egentlig er ute etter! Behøver ikke å si det rett ut, men indirekte er nok dette en god ide! Dersom du er ute etter et nummer, mens hun vil ha noe mer seriøst, så kan dette bli stygt dersom det skjer noe mer senere på kvelden!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg er en idiot.

Ja, jeg jobber med å få alt ut igjen, om en i oppdatert versjon:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende